Boerboelens historie

Historisk sett startet rasen Boerboel på 1600 tallet, da europeiske immigranter kom til dette ukjente kontinent og brakte med seg sine store mastiffer for å forsvare seg og sin familie mot de farer som truet.  Etter som tiden gikk ble hundene blandet med lokale afrikanske raser.  Og da gårdene som oftest lå svært isolert, og hundene i stor grad måtte klare seg selv, uten mulighet for medisinsk behandling hvis de ble syke eller skadet, sier det seg selv at bare de sterkeste overlevde.  I motsetning til de fleste andre mastiffer har Boerboelen holdt seg uforandret gjennom århundrer og er i dag stort sett den samme hunden som den Boerboelen som måtte forsvare sin familie mot hyener og leoparder på 17 og 18 hundretallet.  Den av Boerboelens opphav som kanskje regnes som den egentlige forfaren, er en stor, tung og nå utdødd molosser ved navn Bullenbijter, men hvor genene lever videre i den Sør-Afrikanske Boerboel.  
For de som lurer på hva navnet Boerboel betyr, blir den nærmeste oversettelsen Boerens (bondens) store hund.

Boerboelen er en rask, bevegelig og atletisk mastiff, mer som mastiffene fra gammelt av.  Den har en kapasitet andre mastiffer bare kan drømme om.  Ovenfor sin familie er Boerboelen en myk hund.  Den er intelligent og lettdressert, ikke sta og egenrådig, noe som er vanlig for mastiffene.  Inne er de svært rolige, men utendørs er de aktive og de elsker å leke.  Boerboelen holder seg tett til sin familie og er aldri langt unna.  Det forekommer aldri at de stikker av gårde, noe som er svært behagelig når man er ute i skog og mark.  Forklaringen på det ligger i at de gamle Sør-Afrikanske Boerne (bøndene) skjøt alle de hundene som viste tendenser til å søke ut i bushen, da de mente at skulle hundene kunne forsvare deres familie måtte de holde seg tett ved.  
Med opphav i Afrika sier det seg selv at de tåler varme bedre enn de fleste, men med sin tette pels og tykke hud tåler de kaldt klima mye bedre en man kunne forvente.  Boerboelen er en sunn hund, med en normal levetid på 12 til 15 år er den uten sammenligning den av mastiffene som lever lengst.  Når man vet at en del av de store kjente rasene er gamle og gjerne dør i en alder av 6-8 år er det ganske utrolig at Boerboelen kan klare det dobbelte.  Vi kjenner til et tilfelle hvor en Boerboel-tispe fikk et valpekull i en alder av 13 år, og var i fin form året etter da hun begynte å nærme seg 15 år.  Hennes mor er i skrivende stund enda i live 18 år gml.  
Boerboelen har et utseende som vil få noen til og tenke på kamphunder, men sannheten er at den aldri har vært brukt til hundekamper og er av den grunn heller ikke typisk hundeagressiv, men trives som regel godt sammen med andre hunder eller andre husdyr bare de vennes til det.  Man skal også vite at en Boerboel som blir angrepet av en annen hund vil forsvare seg med en styrke og en hurtighet som svært få andre raser er i nærheten av.
Totalt sett kan man si at Boerboelen er en super familiehund, vakt og forsvarshund, og at den ikke røyter særlig mye er å regne som et stort pluss.